TEKST

DIKT ER VANSKELIG

Av Inga Johanne Fyhn Nilsen

FINN KUNSTNEREN:

Havet

Fra manuset ‘’Du Kan Ikke Fange Røyk’’

Det var ingen bølger på havet i dag.

Det var bare stille, klart som et speil.

Jeg lurte på hva som ville skje hvis jeg havnet midt i havet

Du svarte at jeg ville druknet

Kanskje jeg hadde druknet

Eller kanskje jeg ville flyte

Du svarte igjen at jeg ville druknet.

Du sa, du ville helt klart druknet.

Jeg svarte deg ikke, jeg bare smilte.

Du ble alltid så amper når havet var rolig.

Solen var gjemt bak skyene og fjellene stod over oss som store seil.

Vinden var et kjapt kyss på kinnet før det reiste videre til neste kinn.

Jeg tok tak i hånda de, og du tok kjapt tak i meg,

Du holdt meg hardt over skuldrene og presset deg inntil meg

Jeg vred meg litt, prøvde å løsne grepet, men du bare strammet hardere

Jeg ba deg om å løsne litt

Du strammet litt mer

Mine ben begynte å riste

Jeg ba deg igjen om å løsne litt, mens jeg presset albuene inn i siden på deg

Du ba meg roe meg ned

Bare pust sa du

Bare pust og lukt på havet

Jeg sa du kveler meg

Jeg får ikke puste

Havet lukter ingenting

Du strammet hardere og flyttet grepet rundt midjen min

Magen min krøllet seg sammen, prøvde å gjøre seg selv liten

Jeg ville ha mere plass

Så jeg krympet hoftene mine

Og skuldrene mine

Og bena mine

Og armene mine

Og hodet mitt

Og jeg krympet meg selv

Jeg krympet meg selv så liten at du til slutt ikke holdt noe

Og plutselig var det bølger på havet

Blå tusj

Fra manuset ‘’HUN’’

Hun sammenligner seg selv med

En blå, feit tusj

En sånn tusj man må holde med hele hånda

En sånn tusj som lager en pop-lyd når troppa taes av

Hun er en blå, feit tusj

Det blåe blekket etterlater seg spor

Over alt

Lager et sirkulært mønster i stuen

Det lekker i sengen

Og synker ned i tregulvet

Og når du tar på henne

Fester blekket seg i huden din

Og hun vet

Og du vet

At merkene vil aldri forsvinne

Pasta bolognese

Fra manuset ‘’HUN’’

Hun har så sykt lyst på pasta bolognese

Hun sier sånn ‘’off, har sykt lyst på pasta bolognese’’

Hun lager så sykt god pasta bolognese

De sier sånn ‘’hun lager sykt god pasta bolognese’’

Hun går på butikken

Hun spør ‘’hei har dere pasta bolognese’’

En sier ‘’ja, klart.

Denne veien.

Bli med’’

En spør ‘’Spaghetti eller tagliatelle’’

Hun sier ‘’er du dum. spaghetti såklart’’

En sier ‘’Jeg er faktisk jævlig dum’’

Hun ler og nikker bekreftende

Så går hun hjem

Også lager hun det hun har så sykt lyst på

Og det hun er så sykt god på å lage

Også sier hun ‘’Det var sykt digg med pasta bolognese’’

Egoegoego

Fra manuset ‘’Smutthull’’

Jeg skulle egentlig vært anmeldt

for å være for digg

Flere ganger

Det er helt utrolig

Heeeeelt utrolig

At ikke flere anser meg som en trussel

For å være for digg

At ikke flere sender inn bekymringsmelding

Fordi han fyren du liker

Henger med den diggeste dama du har sett

Jeg kan ikke fatte og begripe

Jeg ser meg selv i speilet og tenker

«code blue 44321, backup needed»

«She got a dump truck»

«M’am, Lower your weapons»

Jeg vet ikke

Kanskje det bare er meg

Dopause

Fra tekstsamlingen ‘’Udødelige øyeblikk mellom bestemoren og barnebarnet’’

 

Hun så en liten skikkelse pile over myra. Hun kunne skimte en blå t-skjorte, bleie og et par røde støvler. Hun så også at skikkelsen holdt en hånd i været som peivet rundt, mest sannsynlig for å holde balansen der skikkelsen sprang over myrhollene. Den andre hånda var tydelig festet på baksiden av bleien. Hun visste akkurat hva som forgikk. «Du, nu kjem ho igjen. Må du rødd plass» ropte hun til han som satt i stuen. Hun åpnet døren, stilte seg i døråpningen. Skikkelsen for over gresset som en berserk gressklipper. Skikkelsen var blitt om til ei lita jente. Jenta skjærte en grimase som var tydelig ukomfortabel. Jenta suste opp trappen, forbi hun som stod i døra og fløy rett inn i stuen. Hun lo, det var så vidt hun fikk med seg det hele. Hun lukket døren, og gikk å satt seg i sofaen igjen. Hun hørte jenta puste og pese der hun lå under salongbordet, med rumpen i været, midt i dopausen sin. Det var best å late som ingenting. Hun fyllte opp kaffekoppen og fortsatte med kryssordet

Dikt

Fra manuset ‘’Smutthull’’

En dag skal du

Finne en gjemt kulp

Og så skal du

Kle av deg dine tråder

Senke deg selv i vannet

Kikke på himmelen

Og se fuglene fly nordover

Og du skal flyte

For alltid i den lykken

Du kjenner

Kilende i magen

Spennende

Fra manuset ‘’Smutthull’’

Jeg sitter ofte helt ytterst på stolen

For å kjenne kroppen litt

Kjenne at det røsker litt

Magemusklene spenner seg i takt

Med lårmusklene

Men plutselig blir de slitne

Og så slapper de av

I et sekund

Og i det sekundet får jeg denne følelsen

Denne sensasjonelle følelsen

Av at nå

Nå detter jeg

Av stolen

Og rett ned til helvetet

Og da

Akkurat da

Tenker jeg

At livet er så forferdelig spennende

Dikt

Fra manuset ‘’Smutthull’’

Tenk den gleden

En heterofil hvit mann

Lever i

Så trygg

Så uredd

Så uvitende om at

Noe annet enn heterofil

Føles utrygt

Noe annet enn hvit

Føles utrygt

Noe annet enn mann

Føles utrygt

Problemet

Ligger hos

En heterofil hvit mann

Som ser det til sin rett

Å gjøre trygt

Utrygt

Naustet

Fra tekstsamlingen ‘’Nordlignaturerbrutalt’’

Naustet

Har stått stille i

Hundre år

I naustet

Finner du

Tusen kaffeflekker

Forsteinede brødskalker

Flis og sagmugg

Knekte fiskestenger

En bamse uten venstre ben

Og høyre øye

I naustet finner du

Et knust porselensfat

Halvveis limt i sammen

En båt som har vært

Ute på havet

I all slags vær

Naustet har stått stille

I gjennom stormer som har slengt vegger

Omkring seg

I naustet finner du

Kjærlighet

Omsorg

Forakt

Hat

I naustet finner du

Forliste fiskere

Enkemenn med oppussingsprosjekt

Jente med hjertesorg

Naustet har stått stille I hundre år

Og naustet skal stå stille I hundre år til